Et levende historisk minnesmerke
 
HISTORIKK
Eiendommen Karlsøy Prestegård er et levende historisk minnesmerke og arnested for den sosiale oppvåkningen som vant frem i begynnelsen av forrige århundre.
Etter en langvarig kamp mot embets og nessekongeveldets utarming av folket i nord ble arbeider og opprørspresten Alfred Eriksen i 1903 valgt inn på Stortinget som den første parlamentariske leder for landets arbeiderklasse.
Sensur og boikott fra datidens media tvang Alfred Eriksen til å etablere sin egen avis “Nordlys” i 1902.
“Nordlys” som var en pioner innen skandinavisk arbeiderpresse er i dag Nordnorges  fremste og viktigste avis. -  I forhold til likeverd og velferd er dette en milepæl i norsk historie. -
 
At Alfred Eriksen på sin måte bidro til et “Kroneløst” monarki er på mange måter også en kongelig historie. http://www.vg.no/nyheter/meninger/artikkel.php?artid=536769

Etter å ha sett en TVreportasje (sort/hvitt) om fraflyttningsøya Karlsøy (1969) skrev den Nordnorske kunstneren Lars Erik Karlsen visa ”På Karlsøy i Troms”. Visa ble en stor “hit” og var begynnelsen på den såkalte “visebølgen” som senere skylte over landet. Et Nordnorsk studentpar hørte visa og bestemte seg for å flytte til øya. Utover begynnelsen av 70 tallet sluttet flere seg til og den nedlagte øya ble nå tilflyttet p.g.a. en sang om fraflytting!

Disse 70 tallets revolusjonære og rootsbaserte strømninger førte i 1977 til etableringen av kunst og rockekollektivet Karlsøy Prestegård. Et frihetlig og sosialpolitisk eksperiment som gjennom 10 års eksistens ble besøkt av 100 talls mer eller mindre frihetsøkende individer. Et av 70/80 tallets gjenlevende flaggskip er bandet Karlsøy Prestegaard som gjennom bruken av den gamle stavemåten signaliserer sin familiaritet med forutgående og nåværende opprør mot stivnede og lite samfunnsnyttige mekanismer.
Myten om Karlsøya som en tollerant  og frihetsøkende oase er i dag internasjonalt kjent. - Om myten innehar et snev av sannhet er du herved invitert til å oppleve. -  http://www.karlsoy.com/karlsoya/karlsoy/karlsoya.htm

Som et av få gjenlevende opprinnelige gårdstun består Prestegårdstunet i dag av hovedhus, uthus, fjøs/låve, naust, stabbur og bårdstue (”Nordlyshuset”).
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Eiendommen er i privat eie og oppjusteres nå som et reiselivsmål innen øko og geoturisme.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Været
Været med sine små hus representerer et såkalt strandsittermiljø. Strandsitteren var en husmann og hadde arbeidplikt for presten helt fram til ca. 1920. Noen av bygningene har også fungert som kirkestuer for familier som kom til øya for å gå i kirken.
Noen bygninger i Været:
A)        Brygga. Husets midtre del er den opprinnelige bygning fra ca. 1830.
B) Telegrafhuset. Øya fikk telefonforbindelse rundt 1908 og en kirkestue ble tatt i bruk som telegrafhus. Huset fungerte som telegrafstasjon fra omkring 1915 til slutten av 1950-åra.
C) Kvitnesstua. Stua ble opprinnelig bygget som våningshus på 1700-tallet.             Fra 1825 fungerte stua som kirkestue for familien fra Kvitnes, og fra 1905 fungerte den også som strandsitterstue. Stua er vernet og restaurert.
D)        Gammelskolen er fra 1849. Huset er seinere blitt utvidet og det fungerer i dag som Galleri, forsamlingshus og butikk i regi av Ungdomslaget Enighet.
E) Prestegården. Huset ble bygget i 1912 og eies privat i dag. Det drives utleievirksomhet i huset under navnet “Karlsøy Prestegård”.
F) Nordlyshuset. Bårstua på prestegården kalles “Nordlyshuset” for det var her sosialistpresten Alfred Eriksen startet avisa Nordlys i 1902.
G)        Kirka. I 1854 ble kirka reist. Den er bygget i tømmer og har 570 sitteplasser.
H)        Lensmannsgården. Bygningen ble reist i 1876. Lensmannen bodde i hovedhuset mens lensmannsbetjenten bodde i stua ved siden av.
I)  Doktorboligen og sykehuset. Huset ble bygget i 1878 og fungerte som både doktorbolig og sykehus fram til 1909. Fram til 1958 var det kun doktorbolig. Husets opprinnelige utseende er endret.
 
Bygningsmassen er inntakt og i bruk.
Turstien - skiltmerket og i bruk.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
  


















(Været)
Tursti:
1.         Været.
2.         Grindbakken brønn.
Brønnen er en av to brønner som ga vann til en vannpost i Været gjennom nedgravde vannledninger. Taket ble opprinnelig bygget flatt, men en periode var det også pyramidetak over brønnen. Brønnen ble bygget ved hjelp av sysselsettingsmidler i 1922 og den ble restaurert 70 år seinere ved hjelp av samme type midler!
Turstien går videre over Ramberget langs den gamle skoleveien til barna fra Andersvika og Arvika. I Andersvika forlater man stien og går istedet langs gjerdet på oversiden av Klokkargården. Stedet ble tidligere bebodd av klokkeren i kirka. Det er også funnet spor etter middelalderbosetning i denne vika.
3.         Arvika, steinalderbosetning.
I Arvika finnes hustufter etter både steialder og sein middelalder. Det er fremdeles mulig å se spor etter steinaldertufter.
4.         Arvikdalen, tyske kanonstillinger.
Kanonstillingene er fra siste verdenskrig. Etter brenningen av Finnmark, etablerte tyskerne en ny nordgrense som bl.a. gikk over Karlsøy. Tilsvarende kanonstillinger finnes også på Korsneset. Ingen av stillingene ble tatt i bruk fordi krigen ble avsluttet. De åpne engene i dette området var tidligere utmarksslått. Her høstet bøndene vinterfor, og hvis ikke dette var nok, måtte de spe på med tang utpå ettervinteren for å komme over “vårknipa”.
Turstien går videre mot Lågmyra naturreservat i sørøstlig retning. Løypa går etter hvert langs gamle telefonstolper og myra krysses langs en sti. Stien følger en markert kant, og de runde steinene på bakken tyder på at man går på en gammel strand.
5.         Lågmyra naturreservat.
Myra er nasjonalt verneverdig fordi den har alle overganger fra nedbørsmyr til rikmyr. Rødtorvmosen har sin nordgrense her.
6.         Storneset, sporfossiler.
Fjellet her har mørke, foldete linjer, men hvis man leter litt, kan man være heldig og finne noen mørke konsentriske linjer som går utenpå hverandre. Disse linjene er sannsynligvis sporfossiler etter en alge som kalles stromatolitt. Algen levde, slik den fremdeles gjør i dag, på tidevannsflater. Disse algene levde sannsynligvis i Kambrium, for ca. 440 mill år siden. Tilsvarende sporfossiler finnes på Korsneset.
7.         Sandvika - planter og sanddyner.
Sandvika er fra vernehold vurdert som “unik i Troms”. Vika har et uvanlig stort og eksklusivt utvalg av planter. Her finnes bl.a. orkideer, reinrose, sandfiol, bergveronika og den varmekrevende dunhavren. Videre er det fine sanddyner som er svakt aktive. Stedet passer til en kafferast, men vis varsomhet under oppholdet!
8.         Dagens kirkegård og likhuset.
Dagens kirkegård er den tredje på øya og den ligger vakkert til i bjørkeskogen. Kirkegården ble anlagt i 1877/78 som sentralkirkegård for Karlsøy sogn. Det røde kirkehuset er fra ca. 1800.
9.         Gammelkirkegården.
Kirkegården ble anlagt i 1853, og den var i bruk fram til ca. 1900. Gravmonumentene har variert mellom trekors, jernkors, gravsteiner og jernlokk. Enkelte av gravene har også vært omkranset med trestakitt og jernstakitt.
Selv om turstien tradisjonelt er guidet tur er det ikke vanskelig å følge den meget godt merkede ruten.
 
 
 








BOTANISK:   Karlsøya er en velkjent botanisk lokalitet i Nord-Norge og fra vernehold betraktes hele øya som verneverdig. Den har en rik flora som ikke finnes på naboøyene. Allerede i 1767 fikk øya besøk av biskop J.E.Gunnerus, den første betydelige norske botaniker.     I alt 378 arter/underarter av høyerestående planter er registrert, og her møtes planter som har sin nord-sørgrense i utbredelse. Berggrunnen gjenspeiles i de kalk-elskende plantene og i tillegg finnes også endel varmekjære arter. Blandt artene på øya finnes både orkideer og fioler.
Dyreliv: Dyrelivet består bl.a. av ørn, oter, rype, røyskatt og hare.   Haren ble satt ut på øya i 1847 og har siden formert seg godt.  Rypebestanden har vært blandt Norges beste, men er nå på et lavere nivå.  Øya ligger midt i trekkfuglløypa og har jevnt besøk av artene som bruker en god del tid i rekovalens her før de drar videre på sine lange ferder. - Alle arter er imidlertid fredet. –
http://sveinegil.net/flora/

Husdyr:  Geit – Villsau – Høns


 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
















NORDENS PARADIS

På et av sine mange besøk her reiste den tyske keiser Wilhelm en varde og proklamerte at Karlsøya i sannhet var “Nordens Paradis”.
 
Karlsøyas nesthøyeste punkt er  “Varden”. Høyeste punkt er “Vetten”.     I følge gamle sagn skal det være nedgravd en gullskatt der.


























































 
 
 
 
 
 
 
 
 
                  
 
 
  Velkommen                                                                Kultur





                                                                                                                                     
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
http://www.vg.no/nyheter/meninger/artikkel.php?artid=536769http://www.karlsoy.com/karlsoya/karlsoy/karlsoya.htmhttp://sveinegil.net/flora/Velkommen.htmlKultur.htmlshapeimage_2_link_0shapeimage_2_link_1shapeimage_2_link_2shapeimage_2_link_3shapeimage_2_link_4